Når mennesker med psykiske lidelser utøver grov vold eller begår drap, gir det ofte store medieoppslag. Diskusjonene i ettertid er ofte unyanserte og preget av forslag til forenklede løsninger.

– Det er blitt for enkelt å koble voldsrisiko til psykiske lidelser. Resultatet er stigmatisering av en stor gruppe mennesker som har det vanskelig nok fra før.

Last ned faktaarket: Personer med psykiske lidelser og voldsrisiko.

Det sier Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard om bakgrunnen for at Norsk Psykologforening har utarbeidet et faktaark om tematikken. Forskningen som faktaarket bygger på, viser blant annet at:

• At det begås få drap i Norge sammenliknet med andre land, og at tendensen har vært nedadgående siden 80-tallet.
• At det ikke er vitenskapelig grunnlag for å hevde at mennesker med psykiske lidelser i sin alminnelighet er farligere enn andre
• At ruslidelser i kombinasjon med alvorlig psykiske lidelser kan gi forhøyet voldsrisiko.

– Det finnes ingen enkle forklaringer på hvorfor noen mennesker blir voldsutøvere eller begår drap. Å trekke forhastede konklusjoner kan få store konsekvenser for den som blir rammet, og kan føre til at vi kaster bort ressurser på løsninger som gir falsk trygghet. Gjennom dette faktaarket ønsker vi å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt, sier Hofgaard.